user_mobilelogo

Nyheter

 

Nyhetsarkiv

Bli medlem

Selv om vi allerede i dag synes vi er godt i gang med vårt viktige arbeid, så trenger vi mange flere medlemmer for å bli en livskraftig forening.

Bli medlem nå!

Minnegaver

Lungekreftforeningen får ofte minnegaver ved at avdøde eller etterlatte ønsker at det skal gis penger til arbeidet vår forening driver. Gavene Lungekreftforeningen mottar, vil gå til å støtte forskning på lungekreft.

Minnegavekonto: 1202.31.61298. Merk innbetalingen med avdødes navn.

IBAN: NO3212023161298
SWIFT: DNBANOKKXXX

Vipps:

Salgssted Lungekreft, vippsnummer 523205 

Beslutningsforum for Nye metoder godkjente i går Alecensa (alektinib) er nå godkjent til førstelinjebehandling av ALK-positiv ikke-småcellet lungekreft.

helland–  Dette er veldig hyggelig for de pasientene det gjelder. Dette er en god behandling med lite bivirkninger. Studiene har vist at dette er en medisin som er bedre enn det vi har tilgjengelig i dag, sier Åslaug Helland (bildet), overlege ved Radiumhospitalet.

Studier fra ASCO 2018 viser at Alecensa gir redusert risiko for sykdomsprogresjon, tredobler gjennomsnittlig overlevelse og gir bedre behandling og beskyttelse mot hjernemetastaser. I tillegg til mindre bivirkninger sammenlignet med krizotinib, som til nå har vært standardbehandlingen for diagnosen.

VestfoldLungekreftforeningen ønsker å samle sine medlemmer i Vestfold for å diskutere mulighet for å starte opp et eget lokallag i Vestfold.

Vi møtes 19.juni kl. 18-19 Kreftforeningens lokaler i Tønsberg, Øvre Langgate 42.

Jeg har jobbet som bryggesjauer og formann i Larvik havn i over tjue år. Tidligere jobbet jeg døgnet rundt og var kun opptatt av å tjene mest mulig penger. Jeg var full av meg selv, og satte meg selv foran det meste.

Tekst. Jarle Gogstad. Foto: privat (artikkel fra Pust 1/2018)

JarleGogstad5Dette var livet før jeg ble syk. Etter å ha vært syk i flere omganger i løpet av de siste årene, har livet mitt, og hvordan jeg ser på livet, forandret seg. Jeg har fått et annet perspektiv på livet og jeg setter mer pris på de små tingene og på hverdagen. Etter lang tids sykdom fokuserer jeg nå på det som er viktig – familien, barna og det å nyte livet og kose seg når man kan.  

Jeg fikk konstatert lungekreft i høyre lunge første gang i oktober 2013. Etter én måned ble jeg operert på Rikshospitalet og én måned etter dette fikk jeg beskjed av legene at jeg var kreftfri.  

Jeg merket at noe ikke var som det skulle være da jeg var på løpetest med faren min i april 2012. Han sprang fra meg, noe som aldri hadde skjedd før, mens jeg fikk problemer og ikke fikk puste. Etter mange undersøkelser med røntgenbilder hvor man kunne se flekker på lungen, ble det til slutt tatt CT i oktober, og jeg fikk diagnosen lungekreft for første gang.

Etter å ha vært kreftfri i snaue to år, fikk jeg konstatert lymfekreft etter kontroll på sykehuset. Jeg hadde ikke merket noe tegn til sykdom og følte meg helt frisk, og hadde egentlig tenkt meg på travbanen med gutta i stedet for å dra til legen. Heldigvis gjorde jeg som planlagt og dro på kontroll.

Lungekreftforeningen sitt landsmøte ser med bekymring på de siste tall fra Kreftregisteret som viser at det er store geografiske forskjeller på om lungekreftpasienter får kurativt rettet behandling eller ikke.

Landsmøtet ber derfor helsemyndighetene om å gjøre en grundig utredning for å finne årsaken til dette hvor hovedhensikten må være å gi alle lungekreftpasienter best mulig behandling uavhengig av bosted, etnisitet og sosial status.

Vevsprøver er nødvendige når man skal stille en kreftdiagnose, men nå kan analyser basert på flytende materiale, inkludert blod, erstatte en del av tradisjonell patologisk diagnostikk.

Av Odd Terje Brustugun, overlege, dr. med, Kreftseksjonen, Drammen sykehus (artikkel fra Pust 1/2018)

Slike teknikker kan også gi nye muligheter for å forutsi prognose og å gi informasjon som kan bestemme behandlingsvalg. I tillegg kan slike analyser også være til hjelp i oppfølgningen under og etter behandling.

Clinical applications of ctDNA 1
Biopsi ved hjelp av blodprøver reduserer risikoen for komplikasjoner.

Vevsprøver, såkalte biopsier, gir ofte svært lite materiale, og det forekommer ofte at det ikke er vev igjen for de mange analysene som er ønskelige å gjøre i dag. I tillegg kan det være utfordrende å få tatt vevsprøven på grunn av svulstens beliggenhet, eller fordi pasienten av ulike grunner vegrer seg for stikking, ikke minst ved ønske om gjentatte biopsier. Prøvetakingen kan kreve flere forsøk for å få tilstrekkelig materiale. Det kan forsinke diagnostikkfasen i pakkeforløpet og øker risikoen for komplikasjoner. I tillegg kan ofte svulster være lite ensartede – det området av svulsten som prøven er hentet fra trenger ikke være representativt for det totale sykdomsbildet.

Kontakt oss

Telefon: 934 70 121

Adresse: Rosenkrantz' gate 7 • 0159 OSLO

E-post: post@lungekreftforeningen.no

Kreftlinjen

Telefon: 800 57 338 eller 800 KREFT

E-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no

Åpent hverdager