user_mobilelogo

Nyheter

 

Nyhetsarkiv

Bli medlem

Selv om vi allerede i dag synes vi er godt i gang med vårt viktige arbeid, så trenger vi mange flere medlemmer for å bli en livskraftig forening.

Bli medlem nå!

Minnegaver

Lungekreftforeningen får ofte minnegaver ved at avdøde eller etterlatte ønsker at det skal gis penger til arbeidet vår forening driver. Gavene Lungekreftforeningen mottar, vil gå til å støtte forskning på lungekreft.

Minnegavekonto: 1202.31.61298. Merk innbetalingen med avdødes navn.

IBAN: NO3212023161298
SWIFT: DNBANOKKXXX

Hva kan du som lungekreftpasient gjøre for å ha et best mulig kosthold? Hva som er sunnest for deg å spise, avhenger av hvor i sykdomsforløpet du er og hvilke plager du eventuelt sliter med. Hvis du har et ufrivillig vekttap, er det det viktigste å først gjøre noe med.

Tekst: Susanne Weedon-Fekjær, klinisk ernæringsfysiolog

Vardesenteret er et ressurssenter for kreftpasienter, som finnes ved flere av de store sykehusene i landet. På flere av Vardesenterne kan du snakke med klinisk ernæringsfysiolog for å få råd og tips om kosthold. Du kan også kontakte klinisk ernæringsfysiolog ved Vardesenteret på Oslo Universitetssykehus Susanne Weedon-Fekjær på telefon: 906 82 118. (Artikkelen er hentet fra Pust 3/2017)

IMG 0539Cecilie Bråthen sitter i styret i Lungekreftforeningen. Hun fikk lungekreftdiagnosen i 2013 og fortalte sin historie på vår konferanse i mars i år. Tekst: Cecilie Bråthen

Hei! Jeg heter Cecilie, er 50 år og bor i Asker. Jeg har en datter som er 22, en fostersønn som er 13, og samboer.

Jeg gikk i ca. tre år og følte meg i dårlig form. Har alltid vært glad i å holde meg i form, ikke som aktiv idrettsutøver, men som mosjonist med mye turer, jogging og sykling på sommeren og gjerne ski om vinteren. Jeg følte meg trøtt og sliten hele tiden og kunne sove mye. Prøvde å trene, men ble bare mer og mer tappet for energi. Jeg forstod at noe var galt, men legene fant ikke ut av hva det var.

(Artikkelen var publisert i Pust 2/2017)

Pressemelding 25. april 2017: – Det er et slag i ansiktet på mange alvorlig syke mennesker når Beslutningsforum har valgt å utsette beslutningen om å la kreftmedisinen pembrolizumab (Keytruda) bli tatt i bruk som førstelinjebehandling av lungekreft. Argumentet til Beslutningsforum er at de trenger mer tid til å regne på økonomiske konsekvenser. Har de regnet på de menneskelige konsekvenser ved å utsette? Dette er alvorlig syke mennesker som risikerer betydelig sykdomsforverrelse på grunn av denne utsettelsen, sier nyvalgt leder i Lungekreftforeningen Per Olthuis.

Mange pasienter har ikke den tiden tilgjengelig som Beslutningsforum tydeligvis har. Lungekreftforeningen mener at nå må helseministeren komme på banen og be om at det blir fortgang i arbeidet med å sikre syke mennesker nødvendig, livreddende behandling.

Svulster har ofte unormale proteiner på overflaten som immunforsvaret kan identifisere og reagere på. Det er mulig at dette skjer ganske ofte, og at immunforsvaret ødelegger svulster i en liten størrelse slik at de aldri blir sett. Noen svulster er imidlertid i stand til å utnytte sjekkpunktsystemet. De setter noen av disse viktige proteinene på overflaten sin. Forskning har vist at disse kreftcellene forkler seg, så de ikke blir oppdaget av sjekkpunktene, noe som betyr at immunforsvaret ikke ødelegger dem.

Global Lung Cancer Coalition har utarbeidet dette faktaarket om lungekreft og immunterapi (pdf).

Behandlingen kan gi bivirkninger som påvirker matlyst, smak og fordøyelse. Noen føler seg kvalme eller slappe, og enkelte kreftformer kan gjøre det vanskelig å tygge og svelge maten.

I oktober kunne The New England Journal of Medicine offentliggjøre en ny studie som viser at immunterapi gir bedre resultater enn cellegift også for de som ikke har mottatt behandling tidligere.

Tekst: Kjell Arnestad

Studien er gjort med Pembrolizumab på pasienter med høyt innhold av proteinet PDL1 i kreftcellene.

Kontakt oss

Telefon: 934 70 121

Adresse: Postboks 126 Tveita • 0617 OSLO

E-post: post@lungekreftforeningen.no

Kreftlinjen

Telefon: 800 57 338 eller 800 KREFT

E-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no

Åpent hverdager