user_mobilelogo

Nyheter

 

Nyhetsarkiv

Bli medlem

Selv om vi allerede i dag synes vi er godt i gang med vårt viktige arbeid, så trenger vi mange flere medlemmer for å bli en livskraftig forening.

Bli medlem nå!

Minnegaver

Lungekreftforeningen får ofte minnegaver ved at avdøde eller etterlatte ønsker at det skal gis penger til arbeidet vår forening driver. Gavene Lungekreftforeningen mottar, vil gå til å støtte forskning på lungekreft.

Minnegavekonto: 1202.31.61298. Merk innbetalingen med avdødes navn.

IBAN: NO3212023161298
SWIFT: DNBANOKKXXX

Vevsprøver er nødvendige når man skal stille en kreftdiagnose, men nå kan analyser basert på flytende materiale, inkludert blod, erstatte en del av tradisjonell patologisk diagnostikk.

Av Odd Terje Brustugun, overlege, dr. med, Kreftseksjonen, Drammen sykehus (artikkel fra Pust 1/2018)

Slike teknikker kan også gi nye muligheter for å forutsi prognose og å gi informasjon som kan bestemme behandlingsvalg. I tillegg kan slike analyser også være til hjelp i oppfølgningen under og etter behandling.

Clinical applications of ctDNA 1
Biopsi ved hjelp av blodprøver reduserer risikoen for komplikasjoner.

Vevsprøver, såkalte biopsier, gir ofte svært lite materiale, og det forekommer ofte at det ikke er vev igjen for de mange analysene som er ønskelige å gjøre i dag. I tillegg kan det være utfordrende å få tatt vevsprøven på grunn av svulstens beliggenhet, eller fordi pasienten av ulike grunner vegrer seg for stikking, ikke minst ved ønske om gjentatte biopsier. Prøvetakingen kan kreve flere forsøk for å få tilstrekkelig materiale. Det kan forsinke diagnostikkfasen i pakkeforløpet og øker risikoen for komplikasjoner. I tillegg kan ofte svulster være lite ensartede – det området av svulsten som prøven er hentet fra trenger ikke være representativt for det totale sykdomsbildet.

For å følge pasienter under og etter behandlingen benyttes i dag hovedsakelig røntgenbilder. Men røntgendiagnostikk kan gi uheldig stråleeksponering og har sine begrensninger ved at undersøkelsen ikke kan gjentas for ofte, og små forandringer kan vanskelig oppdages. I tillegg er det kapasitets- og kostnadsutfordringer med slik diagnostikk.

DNA i blod
Nå kommer det teknikker som gjør det mulig å gjøre DNA-analyser på flytende materiale, slik som blod, spytt, urin og annet. Med disse teknikkene kan sykdomsbyrden måles, og de kan gi genetisk informasjon. De kan også gi mulighet for en bedret oppfølgning av sykdomsforløp.

I blodet finnes fritt sirkulerende DNA, såkalt cellefritt DNA, eller cfDNA. Mengden cfDNA kan være økt som følge av en rekke prosesser i kroppen, slik som betennelser, traume, infarkt, hard aktivitet – og kreft. cfDNA består av små DNA-biter og utskilles via nyrene – noe som gjør at cfDNA også kan detekteres i urin.

Diagnostikk
Hos kreftpasienter vil noe av cfDNA-et være DNA utskilt fra tumor, såkalt sirkulerende tumor-DNA eller ctDNA. Tumor-DNA-et kan dels være kommet i sirkulasjon fra kreftceller som dør, eller fra sirkulerende svulstceller som blir ødelagt i blodbanen. Det er mulig at aktiv utskillelse fra kreftceller også spiller en rolle. Det er antatt at mengden sirkulerende DNA reflekterer tumormengden og kan gi informasjon om prognose og behandlingseffekt.

Blodbaserte tester kan kanskje redusere kravet til vevsmengden og redusere tidsbruken fram til endelig sykdomskategorisering. I og med at denne teknikken gjøres med kun en blodprøve vil sjansene for komplikasjoner være redusert. Ideelt sett kan det også minske totalkostnadene. Mens en vevsprøve gir et øyeblikksbilde av ett område av én svulst, kan en blodbasert genanalyse potensielt gi en sammenfatning av alle genforandringer i alle svulstene, og genforandringene kan følges over tid. En analyse av slik utvikling over tid kan gi informasjon om resistensutvikling, og gi en pekepinn om hvilket behandlingsvalg som foretrekkes når sykdommen utvikler seg videre.

Ved hjelp av følsomme teknikker kan vi etter hvert analysere kjente mutasjoner i genene kalt kRAS, EGFR eller BRAF i blod. Noen sykehus har nå mulighet til å teste for EGFR-mutasjoner hos lungekreft-pasienter som har fått tilbakefall etter tidligere effektiv EGFR-rettet-behandling.

Raskere og mer sensitivt
Teknologien forbedres stadig, noe som gir en bedret følsomhet og raskere svar. I utgangspunktet er dette standard blodprøveteknikk, og mengden blod som kreves for en analyse er typisk 1–2 ml. Noen av metodikkene har svært kort analysetid, der svaret kan avgis et par timer etter at prøven er lagt inn i maskinen. Flere sykehus i Norge prøver nå ut denne teknologien.

Kort tid fra prøvetagning til molekylærpatologi-basert behandlingsavgjørelse er ønskelig av mange grunner. For pasienten er perioden fra diagnostisering av ondartet sykdom til behandlingsstart en periode preget av angst og psykisk stress. Den bør derfor være så kort som mulig. Videre kan sykdomsutviklingen være hurtig og tiden til behandlingsstart kan påvirke prognosen. Ved lungekreft kan nå immunterapi tilbys som førstelinjebehandling, men bør ikke gis i førstelinje til pasienter med EGFR-mutasjoner.  For å unngå en forsinket oppstart av systembehandling er det derfor ønskelig at mutasjonssvaret foreligger snarest råd. Endelig er det ønskelig å unngå mange parallelle tester, og dermed vil vi gjerne ha et hurtig resultat fra en test før det brukes tid og kostnader på en annen.

Framtid
I framtida kan vi se for oss at utvidet testing på ctDNA gjøres allment tilgjengelig, og at mer omfattende tester kan gjentas gjennom sykdomsforløpet – for å kunne ha et mest mulig komplett bilde av den spesifikke sykdomssituasjonen hos enkeltpasienten. Videre kan avanserte teknikker gi mulighet for å oppdage andre forandringer i kreftcellene, noe som med dagens teknikker ikke er enkelt.

Konklusjon
I sum er det et håp om at disse nye teknikkene gir mer presise og raskere svar, og at flere pasienter kan behandles basert på molekylærpatologiske funn. Presisjonsmedisinen går stadig framover.

Kontakt oss

Telefon: 934 70 121

Adresse: Postboks 126 Tveita • 0617 OSLO

E-post: post@lungekreftforeningen.no

Kreftlinjen

Telefon: 800 57 338 eller 800 KREFT

E-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no

Åpent hverdager