user_mobilelogo

Nyheter

 

Nyhetsarkiv

Bli medlem

Selv om vi allerede i dag synes vi er godt i gang med vårt viktige arbeid, så trenger vi mange flere medlemmer for å bli en livskraftig forening.

Bli medlem nå!

Minnegaver

Lungekreftforeningen får ofte minnegaver ved at avdøde eller etterlatte ønsker at det skal gis penger til arbeidet vår forening driver. Gavene Lungekreftforeningen mottar, vil gå til å støtte forskning på lungekreft.

Minnegavekonto: 1202.31.61298. Merk innbetalingen med avdødes navn.

IBAN: NO3212023161298
SWIFT: DNBANOKKXXX

Vipps:

Salgssted Lungekreft, vippsnummer 523205 

Kreftforskere ved UNN/UiT i Tromsø jubler i disse dager, da en splitter ny og toppmoderne preklinisk strålemaskin endelig har ankommet byen. Strålemaskinen er spesialtilpasset smådyr eller «mini-pasienter», og er den første av sitt slag i Norge og en av få i Europa.  Tilgangen til en preklinisk strålemaskin gir dagens kreftforskere helt nye muligheter for å utforske og besvare mange av de uløste problemstillingene innen kreftbehandlingen.

Tekst: Turid Hellevik, med. fysiker og forskerleder ved UNN (artikkel fra Pust 1/2018)

turid hellevikStråleterapi har i mer enn 100 år vært vårt kraftigste og mest kostnadseffektive verktøy for «sterilisering» og kurasjon av lokale kreftsvulster. I tillegg har stråleterapi stor betydning i den lindrende kreftbehandlingen, og tilbys totalt sett til mer enn 60 prosent av kreftpasientene i land med toppmoderne behandlingsutstyr og optimale behandlingsresultater. Strålebehandlingens grunnprinsipp handler i essens om to ting: Leveranse av maksimal stråledose til selve kreftsvulsten, med samtidig unngåelse av stråling til det omkringliggende normalvevet.

Selv om stråleterapi er et svært effektivt verktøy for både kurasjon av kreft og for å hindre kreftens tilbakefall, vet vi at behandlingsutbyttet – og dermed overlevelsen – potensielt kan økes ytterligere for flere krefttyper. Dette målet kan effektueres gjennom kombinerte behandlingsstrategier, typisk stråleterapi i samspill med nye legemidler som eksempelvis immunterapi.

Veien for potensielle nye legemidler – fra funn av biologiske effekter til endelig godkjenning for behandling – er svært tidkrevende og kostbar.  Nye terapeutiske strategier starter ofte med identifikasjon av et eller flere «svake punkter» i behandlingsresponsen, som så gir grunnlag for medikamentell korrigering i kliniske utprøvinger.  For å garantere effektivitet og sikkerhet av nye behandlingsstrategier, samt akselerere prosessen med å få nye behandlingsstrategier inn i klinisk praksis, er det helt essensielt at det utføres et mellomtrinn i denne prosessen, med innledende eksperimentelle utprøvinger i dyremodeller. Resultater fra solide og «klinikknære» prekliniske modeller skal ideelt sett fungere som en rettesnor ved utarbeidelsen av gode forskningsprotokoller for kliniske studier på mennesker. Lovende prekliniske resultater som grunnlag for kliniske studier øker rett og slett sjansen for at hver kliniske studie skal generere entydige og konkluderende resultater, som i tur kan komme pasienten raskest mulig til gode.  Dersom et behandlingsregime ikke virker på mus, er det lite trolig at det vil virke på mennesker. Innledende dyrestudier på mini-pasienter kan altså potensielt a) gjøre kreftbehandlingen mer treffsikker og potent; b) redusere tiden nye strategier befinner seg i «klinisk utprøvingsfase», og c) redusere antallet pasienter som involveres i kliniske studier. 

smaapasienter
I tillegg kan nedskalerte utprøvingsstudier i dyremodeller frembringe vitenskapelig innsikt som man ikke kan få frem gjennom kliniske studier på mennesker.  Gode nyheter i denne sammenheng er at sannsynligheten for at prekliniske dyrestudier skal generere resultater som leder til klinisk suksess har økt betydelig de senere årene. Blant annet har utviklingen av mer realistiske tumormodeller i humaniserte mus, eller «mini-pasienter», vært en viktig faktor henimot fremtidens persontilpassede behandling.  Et eksempel på dette er såkalte «patient-derived tumor xenograft» (PDX)-modeller, som innebærer at en svulstbit, kirurgisk fjernet fra en kreftpasient, implanteres inn i en laboratoriemus. Etter at det humane svulstvevet har dannet en definerbar musesvulst, fjernes PDX-svulsten fra musen, deles i biter, og transplanteres inn i flere mus av samme genetiske opphav. Slik kan man produsere en relativt homogen gruppe av "mini-pasienter" som alle bærer en tumor fra en og samme pasient. Undergrupper av disse tumorbærende musene kan så behandles gjennom ulike eksperimentelle strategier. Hovedmålet for denne ressurskrevende prosessen er å finne den beste behandlingsstrategien for en bestemt pasientsvulst, og utgjør et viktig steg henimot persontilpasset kreftbehandling.

Når det gjelder stråleterapi, så er det et faktum at strålebiologiske dyreeksperimenter inntil nylig har vært gjort under betingelser som ikke var fullgode modeller for moderne klinisk strålebehandling.  Men nå har altså store stråleteknologiske fremskritt bidratt til at man kan utføre strålebiologiske studier i dyremodeller som faktisk reproduserer den kliniske strålebehandlingen av kreftpasienter. Fremstillingen av strålemaskiner for smådyr har således medført et stort kvantesprang for hva preklinisk kreftforskning kan fremskaffe av pasient-relevante data. Basert på visualisering av dyret kan bestrålingen planlegges og kalkuleres på forhånd, akkurat som i klinikken.  Denne bildebaserte teknologien gjør forskeren i stand til å levere en fokusert og presis stråledose til musetumoren, uavhengig av fysisk lokalisasjon, og samtidig spare hjerte, ryggmarg og andre vitale organer for stråling. Den prekliniske strålemaskinen tilbyr også muligheten for optisk avbildning av musetumorene, slik at grad av behandlingsrespons kan tallfestes både før, under og etter behandling.  Det skulle derfor være klart at dagens kreftforskere besitter helt nye muligheter for å besvare mange av de uløste problemstillingene innen kreftbehandlingen.

preklinisk

Preklinisk bildeveiledet strålemaskin, med integrert micro-CT og kamera for optisk avbildning.

Kreftforskere i Tromsø har i flere år jobbet for å få på plass en slik avansert preklinisk strålemaskin.  Og nå, etter en langvarig innkjøpsprosess kombinert med mange og store byggeprosjekter ved Helsefakultetet (UiT) og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), kan vi endelig konstatere at en stråleenhet for bestråling av «mini-pasienter» vil være klar for eksperimentering i Tromsø PET-senter sensommeren 2018.  Den prekliniske strålemaskinen komplementerer den allerede etablerte enheten for preklinisk PET/CT, som har vært i drift ved UiT siden 2013. Regionens forskere håper at både lokale og nasjonale kreftforskere benytter denne gylne anledningen til samarbeid og utvikling rundt disse teknologiske nyvinningene, med felles mål om å produsere klinisk relevant kreftforskning som kan øke kreftoverlevelsen. Forhåpentligvis frembringer disse forskningsrelaterte fremskrittene nytt håp også for kreftpasientene.

Kontakt oss

Telefon: 934 70 121

Adresse: Rosenkrantz' gate 7 • 0159 OSLO

E-post: post@lungekreftforeningen.no

Kreftlinjen

Telefon: 800 57 338 eller 800 KREFT

E-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no

Åpent hverdager