user_mobilelogo

Nyheter

 

Nyhetsarkiv

Bli medlem

Selv om vi allerede i dag synes vi er godt i gang med vårt viktige arbeid, så trenger vi mange flere medlemmer for å bli en livskraftig forening.

Bli medlem nå!

Minnegaver

Lungekreftforeningen får ofte minnegaver ved at avdøde eller etterlatte ønsker at det skal gis penger til arbeidet vår forening driver. Gavene Lungekreftforeningen mottar, vil gå til å støtte forskning på lungekreft.

Minnegavekonto: 1202.31.61298. Merk innbetalingen med avdødes navn.

IBAN: NO3212023161298
SWIFT: DNBANOKKXXX

Vipps:

Salgssted Lungekreft, vippsnummer 523205 

Lungekreftforeningen sitt landsmøte ser med bekymring på de siste tall fra Kreftregisteret som viser at det er store geografiske forskjeller på om lungekreftpasienter får kurativt rettet behandling eller ikke.

Landsmøtet ber derfor helsemyndighetene om å gjøre en grundig utredning for å finne årsaken til dette hvor hovedhensikten må være å gi alle lungekreftpasienter best mulig behandling uavhengig av bosted, etnisitet og sosial status.

Jeg har jobbet som bryggesjauer og formann i Larvik havn i over tjue år. Tidligere jobbet jeg døgnet rundt og var kun opptatt av å tjene mest mulig penger. Jeg var full av meg selv, og satte meg selv foran det meste.

Tekst. Jarle Gogstad. Foto: privat (artikkel fra Pust 1/2018)

JarleGogstad5Dette var livet før jeg ble syk. Etter å ha vært syk i flere omganger i løpet av de siste årene, har livet mitt, og hvordan jeg ser på livet, forandret seg. Jeg har fått et annet perspektiv på livet og jeg setter mer pris på de små tingene og på hverdagen. Etter lang tids sykdom fokuserer jeg nå på det som er viktig – familien, barna og det å nyte livet og kose seg når man kan.  

Jeg fikk konstatert lungekreft i høyre lunge første gang i oktober 2013. Etter én måned ble jeg operert på Rikshospitalet og én måned etter dette fikk jeg beskjed av legene at jeg var kreftfri.  

Jeg merket at noe ikke var som det skulle være da jeg var på løpetest med faren min i april 2012. Han sprang fra meg, noe som aldri hadde skjedd før, mens jeg fikk problemer og ikke fikk puste. Etter mange undersøkelser med røntgenbilder hvor man kunne se flekker på lungen, ble det til slutt tatt CT i oktober, og jeg fikk diagnosen lungekreft for første gang.

Etter å ha vært kreftfri i snaue to år, fikk jeg konstatert lymfekreft etter kontroll på sykehuset. Jeg hadde ikke merket noe tegn til sykdom og følte meg helt frisk, og hadde egentlig tenkt meg på travbanen med gutta i stedet for å dra til legen. Heldigvis gjorde jeg som planlagt og dro på kontroll.

Vevsprøver er nødvendige når man skal stille en kreftdiagnose, men nå kan analyser basert på flytende materiale, inkludert blod, erstatte en del av tradisjonell patologisk diagnostikk.

Av Odd Terje Brustugun, overlege, dr. med, Kreftseksjonen, Drammen sykehus (artikkel fra Pust 1/2018)

Slike teknikker kan også gi nye muligheter for å forutsi prognose og å gi informasjon som kan bestemme behandlingsvalg. I tillegg kan slike analyser også være til hjelp i oppfølgningen under og etter behandling.

Clinical applications of ctDNA 1
Biopsi ved hjelp av blodprøver reduserer risikoen for komplikasjoner.

Vevsprøver, såkalte biopsier, gir ofte svært lite materiale, og det forekommer ofte at det ikke er vev igjen for de mange analysene som er ønskelige å gjøre i dag. I tillegg kan det være utfordrende å få tatt vevsprøven på grunn av svulstens beliggenhet, eller fordi pasienten av ulike grunner vegrer seg for stikking, ikke minst ved ønske om gjentatte biopsier. Prøvetakingen kan kreve flere forsøk for å få tilstrekkelig materiale. Det kan forsinke diagnostikkfasen i pakkeforløpet og øker risikoen for komplikasjoner. I tillegg kan ofte svulster være lite ensartede – det området av svulsten som prøven er hentet fra trenger ikke være representativt for det totale sykdomsbildet.

Kreftforskere ved UNN/UiT i Tromsø jubler i disse dager, da en splitter ny og toppmoderne preklinisk strålemaskin endelig har ankommet byen. Strålemaskinen er spesialtilpasset smådyr eller «mini-pasienter», og er den første av sitt slag i Norge og en av få i Europa.  Tilgangen til en preklinisk strålemaskin gir dagens kreftforskere helt nye muligheter for å utforske og besvare mange av de uløste problemstillingene innen kreftbehandlingen.

Tekst: Turid Hellevik, med. fysiker og forskerleder ved UNN (artikkel fra Pust 1/2018)

turid hellevikStråleterapi har i mer enn 100 år vært vårt kraftigste og mest kostnadseffektive verktøy for «sterilisering» og kurasjon av lokale kreftsvulster. I tillegg har stråleterapi stor betydning i den lindrende kreftbehandlingen, og tilbys totalt sett til mer enn 60 prosent av kreftpasientene i land med toppmoderne behandlingsutstyr og optimale behandlingsresultater. Strålebehandlingens grunnprinsipp handler i essens om to ting: Leveranse av maksimal stråledose til selve kreftsvulsten, med samtidig unngåelse av stråling til det omkringliggende normalvevet.

I løpet av året som har gått er det kommet mange gode resultater for lungekreftpasienter. Selv om det er noen flere som får lungekreftdiagnosen hvert år, er det flere enn noen gang som får en behandling der målet er å bli frisk. Det er godt nytt og betyr at utredning og behandling er preget av en mer positiv holdning enn tidligere.

Tekst: Åslaug Helland, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus. Foto: Kreftforeningen

I den siste rapporten fra Kreftregisteret viste tallene at mer enn en tredel av nye lungekreftpasienter blir behandlet med operasjon eller strålebehandling med kurativ intensjon.

Per Otto Nilsen er en aktiv mann og styremedlem i Lungekreftforeningen Oslo–Akershus. Tre år med lungekreft har vært tøffe, men immunterapi har gitt gode resultater. Her forteller han selv sin historie.

Tekst: Per Otto Nilsen. Foto: Levent Ultanur - silenzia.com

Vi skriver nå november 2017, og det er ganske nøyaktig tre år siden jeg fikk diagnosen lungekreft på stadium IV. I dag er jeg 69 år, lever et «normalt» liv. Jeg arbeider som frivillig i en organisasjon tre dager i uken, går fem–seks km hver dag samt gjør de daglige gjøremål som vask, støvsuging matlaging og så videre.

Kontakt oss

Telefon: 934 70 121

Adresse: Rosenkrantz' gate 7 • 0159 OSLO

E-post: post@lungekreftforeningen.no

Kreftlinjen

Telefon: 800 57 338 eller 800 KREFT

E-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no

Åpent hverdager